18. Januar 2010
Nå er det evigheter siden jeg har vært inne og redigert hjemmesiden vår. Men nå skal det komme en liten oppdatering.
Vi skriver allerede 2010, er over midten av januar og vi har hatt vinter i Rogaland i en måned. Det kom 60 cm sne lørdag 19. desember og den er blitt liggende. Det har vært svært kaldt her, ned mot minus 18 grader og nå er alle vannene i Stavangerområdet sikker. Nå er det et yrende liv av folk på skøyter. Det er 14 år siden sist vi kunne gå på skøyter på Breiavatnet, midt i Stavanger. Jeg koser meg i slik vær, tørt og kaldt. Det er bare å kle på seg nok klær. Men hundene har ikke vært like glade. De er blitt kalde på beina, har ikke vist hvilken fot de skal stå på og turene er blitt kortet inn til det minimale. Nå er det mildere og hundene har det bedre ute.
Jeg skrev i høst at det var blitt roligere tider her i huset, at hundene ikke ødela så mye lengre. Men det viste seg å være en kortvarig forandring. Så i desember gikk jeg til innkjøp av ei ekstra høy trappegrind og har nå stengt hundene ute fra stua og kjøkkenet på natta og når jeg er på jobb. De er blitt mye roligere og det er ikke noe de kan ødelegge, så dette har fungert veldig bra. 

Høsten ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Plutselig fikk jeg utrolig vondt i ryggen, men gikk ikke til lege på ei god stund, for jeg håpte jo at det var noe som ville gå over. Men det gjorde det ikke, det ble bare værre. Jeg fikk ikke sove noe om nettene for det var for vondt å snu seg og det var utrolig smertefullt å komme seg ut av senga. Omsider kom jeg meg til lege og i røntgen og der viste det seg at jeg har antydninger til skeiv rygg (scoliose) og noe annet av kronisk karaktèr. Jeg hadde store problemer med å gå ordentlige turer med hundene og jeg hadde dårlig samvittighet for de hele tiden. Jeg har vært i ferd med å omplassere Tjorven, men har nå fjernet henne fra hjemmesidene til dalmatinerklubben. Jeg har vært mye hos kiropraktor og fått kontroll på ryggen, sammen med at jeg trener 3 til 4 ganger pr uke, så nå går det bedre. Heldigvis blir også Tjorven mer voksen og hun lærer mer og mer, så jeg slipper mye av rykking og draging i båndet fra hennes side. Og det er bra. Rundt Ronja slår jeg båndet i en knute og da drar ikke hun noe særlig heller, så akkurat nå fungerer ting bra.
En positiv ting som er kommet ut av denne rygghistorien min, er at jeg er begynt å trene. Jeg MÅ trene for å holde ryggen i bevegelse og hindre stivhet og nå trener jeg på Elixia 3-4 ganger pr uke. Det går mest på Jazzercise, men også litt på styrketrening. Den har jeg vært nødt til å ta pause fra pga en betennelse i venstre skulder, men du så kjekt det er å trene jazzercise. Vi var 5 damer fra jobb som meldte oss inn i Elixia samtidig og vi oppmuntrer og støtter hverandre i treningen.
Ellers er livet som før. Jeg sover, jobber, spiser, sover, trener, sover og går tur med hundene. Ulrikke går siste året på ungdomsskolen og tenker å søke helse og sosialfag fra høsten av. Hun har fått lyst til å bli sykepleier, hun også og velger å gjøre det på samme måte som Rita, uten å ta allmenfag.
Rita jobber på samme sykehjem som jeg, på ei korttid/rehabiliteringsavdeling og ttrives veldig godt der. Hun er i tillegg støttekontakt for en multihandikapet gutt og det syns hun også er givende. Så er Christian kommet inn i hennes liv. En flott ung mann fra Bergen, som bor og jobber her og de har det utrolig flott sammen. Det er lett å se på Rita at hun har det godt.
Aleksander har det siste halve året jobbet som vekter i Securitas, men det er han nå i ferd med å avslutte. For nå er det mindre enn en måned igjen til han flytter til Australia for ett år. Han skal studere i Melbourn, siste året med 3D filmproduksjon. Vi damer/jenter har bestemt oss for å ta sommerferien der nede i desember i år, så nå driver vi litt med planlegging av det. Det skal bli spennende.

I dag er det 5. juli og vi har hatt strålende sol i mange uker allerede. Det er utrolig deilig å stå opp kl. 05.30 og se at det er 18 grader på gradestokken. Trenger ikke så mye klær på seg da, når hundene skal luftes. Ellers blir dagene brukt mye på terrassen, men jeg trekker også inn i skyggen litt. Kan bli litt for varmt selv for meg.
Hundene er litt forskjellige på dette med å tåle varmen. Ronja er ikke så glad i varmen, hun liker seg godt inne på de kalde flisene på ganggulvet, mens Tjorven godt kan legge seg midt i sola ute på terrassen og bare nyte varmen der. Det blir ikke noen lang tur på dagtid nå, det er det rett og slett for varmt til. Nå går vi heller en god tur om morgenen og en lang tur litt sent på kvelden, når varmen har gitt seg litt.
Sist helg når Unn og jeg var på Bakkaåno, var det ikke så greit for hundene på turen hjem. Bilen var knallvarm før vi startet og sola steikte på bakvinduet og det ble ikke bedre selv om vi hadde vinduene åpne. Vi måtte stoppe noen ganger, slippe hundene ut av bilen og gi de drikke. Var ikke så lett å få de inn i bilen igjen, men hjem måtte vi jo.
Nå er det bare to dager igjen til Rita og Ulrikke kommer hjem fra USA-turen sin. Aleksander kommer ikke før på lørdag. Det skal bli spennende å høre om alt de har opplevd, se på bilder og videoer, og veldig godt å se de igjen.

Ønsker dere alle en fortsatt god sommer.

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert hjemmesiden vår og det skjer jo forandringer her. 

Plutselig her en dag gikk det opp for meg at Tjorven er sluttet med alle sine ødeleggelser. Nå tenker hun nok at sko-parken er blitt liten nok, bøkene er ikke så interessante lengre og søppelet er av samme type hele tiden, så det er ikke vits å sjekke det lengre. Blomtrene i krukkene på terrassen får også stå i fred. Hun er rett og slett blitt ROLIGERE og det er deilig.

Også ute er hun blitt veldig mye flinkere. Hun går finere i bånd, rykker og napper mindre og er glad i godbitene som vanker når hun er flink.
Tjorven har nå sin andre løpertid og blir nok litt plaget av Ronja som skal slikke og ri hele tiden, men hun godtar det stilltiende.
Men hundene er noen rare dyr. Ronja og Tjorven har to faste soveplasser, den ene på stua og den andre på badet. Men nå har de plutselig okkupert en ny plass; senga til Ulrikke. De kan bare ikke forstå når jeg jager de ut fra rommet, enten Ulrikke er hjemme eller ikke. Har vært litt redd for å la de ligge der inne når jeg ikke er hjemme pga faren for ødeleggelser, men det går greit, så nå har de tre soveplasser. Og, jada, vet det er min feil, jeg kunne vært mer bestemt, men akkurat nå orker jeg ikke det.

Nå er det ferietid for mange og ungene mine er dratt på ferie sammen med pappaen sin og hans nye familie. De er på 4 ukers tur til California. Rart at alle tre er borte så lenge samtidig.
Jeg skal ha ferie i juli/august og starter først med 14 dager på Kreta sammen med Ulrikke og hennes gode venninne Julie. Det gleder vi oss til alle tre. Julie var med oss til Kreta for 3 år siden og jentene har det så kjekt sammen, og når de har det kjekt, har jeg det kjekt og roligere. Resten av ferien blir nok til å forberede en stor dag jeg har mot slutten av august. Og det gleder jeg meg veldig til.
Vel, nå er det snart natt og det er på tide å slutte av.
Vi sees.